På torsdag våknet jeg, og kjente for første gang smertene i operasjonssårene. Nå var det andre ubehaget over, og jeg kunne leve igjen! Det var en nydelig dag, der jeg endelig kunne få i meg mat og drikke, uten å være kvalm, ha smerter og være i en ukontrollerbar situasjon. Det og ikke kunne kontrollere noe selv, er en uholdbar situasjon, og gir en stor glede i ettertid. Det er bare fantastisk å kjenne at det går i riktig retning.