Da er vi i gang.

Da har vi kommet oss til Oslo, og det hele  har startet. 

Det var mye som skulle gjøres her også, som en siste kontroll på at alt er i skjønneste orden. 

De skal være helt sikre på at jeg kan gi en nyre, uten at jeg skal belastes med noe i ettertid. 

Jeg har hatt samtale med kirurg og sykepleier, tatt røntgen av hjerte og lunger og gjennomført EKG. I tillegg har jeg tatt blodprøver og målt blodgass. 

Det skjer noe med meg, eller Emilie, gjennom hele dagen. Hun har også tatt blodprøver, hatt samtale med kirurg og tatt røntgen av hjerte og lunger. 

En dag til å bli kjent med uteområdet.

Det var en del venting den dagen vi kom inn til Rikshospitalet. Vi fikk rom, nøkler og kort. Linnea og mamma fikk rom i familiehuset, John og Emilie fikk rom på  kirurgiskavdeling og jeg fikk rom på transplantasjonsavdelingen. Forferdelig var det å tenke på at jeg skulle ligge alene, så jeg fikk ligge hos mamma og Linnea den første natten. 

Den neste natten måtte jeg ligge på mitt rom, og jeg ble etterlyst av avdelingen rundt klokka 22. Jeg koste meg med de andre frem til da, på rommet til Emilie, men da måtte jeg opp å dusje, barbere meg og drikke 4 karbohydratdrikker. Jeg skulle ha 4 drikker kvelden før operasjon, og 2 morgenen på operasjonsdagen. 

Den siste kvelden med to nyrer. 

Jeg kom på rommet mitt helt gråtkvalt. Nå gikk det opp for meg at det var den siste kvelden min før operasjon, den siste kvelden med to nyrer. Det var overveldende, og jeg satt alene, og gråt fortsatt.  Plutselig kom jeg på at det også var den siste kvelden Emilie var syk. Den siste kvelden hennes med nyresvikt, siste kveld med vonde bein og såre føtter. Siste kveld med dårlig matlyst og kvalme. Siste kveld med lav blodprosent og nyrer som ikke klarer jobben sin. Dette  skulle bli et fantastisk vendepunkt!! Og nå var det bare timer igjen💕

Jeg måtte dele rom med en dame, og slo av en prat med henne. Det viste seg at hun hadde fått en nyre for 30 år siden, og den hadde fungert kjempefint. Hun hadde den i 27 år, og hadde fått en ny nyre av sønnen sin på mandag. Det hadde gått bra begge gangene, og hun var en flott person å snakke med akkurat nå. 

Jeg trengte samtalen med denne fantastiske damen. Noen som visste hva som skulle skje, noen som hadde fått en ny nyre, noen som hadde gitt en nyre og noen som hadde gjort akkuratt det samme som vi skal. Det hadde gått kjempefint med de!!

Nå var det bare dusjing, soving, karbohydratdrikker og avslappende medisiner igjen. Jeg ble hentet klokken 08 på morgenen, og ble trillet inn på oprasjonssalen. Der ble jeg møtt av 4 anestesileger og sykepleiere. De koblet meg til alle maskinene, og laget en PVK/intravenøs-slange. Jeg lå og pustet inn og ut i en ansiktsmaske. De sa den var litt tung å puste i, men at jeg bare skulle puste vanlig. Jeg tenkte at nå var det bare å se på lampene, helt til jeg sovnet, sånn at det ikke skjer noe før jeg sover. Også husker jeg ikke noe mer.