Innspilling av dokumentarfilm.

Dagene går og mye skjer. Operasjonen nærmer seg, sommerfuglene er der og vi er klare. 

Oppi alt sammen holder vi på med en dokumentarfilm. TV-helse har vært hos oss to ganger, og dagen i går gikk med til filming. 

Dette var nytt og spennende for oss alle, og ganske gøy å være filmstjerner for en dag. 

Jeg har mange ganger fått påminnelser om den viktige gaven jeg skal gi. Fått vite hvor tøff og modig jeg er, hvor verdifull jeg er, og hvor flott det er å velge og gi av seg selv. Gi et organ til en som sårt trenger det. En som alltid har vært syk, svak, annerledes og utenfor. En som aldri har fått dele felles opplevelser rundt fysiske aktiviteter, en som ofte står ved siden av og ser på. 

Følelsen av og ikke være en del av noe, gir følelsen av og ikke være god nok, dette igjen styrker følelsen av å være ensom. Mange kronisk syke opplever å være alene og føler ensomhet, fordi ingen har opplevd akkurat det samme som de. Ingen forstår riktig hvordan de har det, og det er vanskelig å forstå sykdomsbildet og ta hensyn til det. 

Emilie går nå rundt og gleder seg til hun skal få en ny nyre, mens andre kanskje gleder seg til å få nye sko eller til å dra på shopping. Dette gir et perspektiv på det hele, noe mange ikke forstår. Dette er en livsviktig ting for Emilie, som skal gi henne et nytt og bedre liv. Hun skal få muligheten til å leve videre, og forhåpentligvis bli en del av de andre. 

Det eneste jeg vet, og forstår, er at jeg redder Emilie, jeg hjelper henne til et bedre liv og en enklere hverdag. Verdien av det jeg gjør ved å være donor, forstår jeg ikke helt enda. Men jeg vet at jeg har tatt et verdifult valg; Det rette valget. 

Filminnspillingen ble en del av vår hverdag 1.mai. Da fikk vi besøk av TV-helses Arnt-Olav Enger, og fikk et fint inntrykk av hvordan han produserer sine filmer for TV-helse.no.

Jeg har lenge ønsket å lage en dokumentarfilm om det å være donor og nyresyk. Jeg har ikke sett mye dokumentarer om dette, og ønsket å sette fokus på dette. Veldig mange trenger en ny nyre, akkurat som Emilie, og det er alt for få som tenker over det å kunne gi en nyre. Det er ikke mye informasjon og reklame om det å bli donor, og mange vet ikke så mye om dette. Det gjorde ikke jeg heller, før i 2006, da vi fikk vite at Emilie var syk. Da skrev vi under på donorkort, og kan redde mange liv med våre organer. 

Mange synes det hele er veldig skummelt, og ønsker ikke å vurdere det en gang. Men jeg vil med vår dokumentar vise frem prosessen vi skal gå gjennom, både på godt og vondt, for å informere og vise hva man gjennomgår. Jeg håper og ønsker at flere skal bli donorer, og vise at det er av stor betydning å gi. 

Dere får følge hele prosessen her på min blogg, og det kommer flere filmer på TV-helse.no. Emilie har også egen YouTube-kanal, som heter Emilie Madsen, der hun kommer til å legge ut videoer av tiden i Oslo. Vær så snill å abboner på kanalen, så vi kan se hvor mange som er med henne på YouTube.

Snap (emima05)

Instagram (emilielama05)

Instagram (nyredonoren_kidney_donor)

Det er en tid for nydelige påskedager. Det er avslapning,  påskesol, fridager og tid til familie og venner. Disse dagene har vært nydelige, med sol og tilførsel av energi. 

Emilie sin form er av det bedre, og prøveresultatene er stabile. 

Både Rikshospitalet og Skien sykehus, ringer og følger opp. De deler av informasjon, og forbereder til operasjon. Jeg føler virkelig at vi er i trygge hender. Det hele blir nøye planlagt og tilrettelagt, og det er så godt å vite at alt er klart. Den store dagen kan bare komme, fordi jeg  føler at jeg er klar. Emilie har vært klar lenge, og gleder seg til alt sammen. 

Heldigvis vet vi ikke alt som skal skje, men uansett så har vi bare en stor gevinst som venter. Det hele skal ende i en fantastisk glede, og alt sammen blir til slutt verdt det. 

Det er akkurat en måned til det fantastiske skal skje, og vi skal leve så godt vi kan frem til da. Vi skal nyte tiden med hverandre, familien og venner. 

På onsdag snakket jeg med Rikshospitalet, og de hadde gode nyheter!  Jeg ble endelig godkjent som donor, og Emilie kan få en nyre av meg.

Det ble satt opp operasjon for oss 22. mai, og vi skal innlegges 20. mai. Da er det bare å kvinne seg opp, og forberede seg så godt en kan. 

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke har lov  til å gå rundt og «grue» meg, og det er en jobb for meg akkurat nå. En tanke på det vi skal gjennom, finner stadig vei til hodet mitt, og jeg må bytte den ut med noe annet. Heldigvis går det ganske bra, og jeg prøver å nyte hver dag. Jeg kan nå «nyte» tilværelsen i 5 og en halv uke, samle krefter og forberede meg. 

En del ting må alikevel gjøres selv om vi venter og forbereder oss, og det er de faste kontrollene av Emilie sin helse. Hun har så forurenset blod nå, siden nyrene ikke klarer å rense det lenger, at hun har kreatinin på 600. Kreatininen viser avfallsstoffer i blodet. 

Emilie blir fort sliten, og bruker opp sin energi veldig fort, noe som preger hverdagen hennes. Hun sovner på sofaen om ettermiddagen, og slapper ofte av på sofaen eller i sengen. 

Det er dette som gjør, og har gjort, all ventingen så meningsløs. Det at jeg må se Emilie så slapp, sliten og blek, med verkende kropp, melkesyre og kramper. Ingen burde ha det sånn dag etter dag, så det er jammen ikke rart hun gleder seg til operasjonen. 

Emilie koser seg også mye sammen med lillesøster, særlig når hun blir med på rolige aktiviteter . Takknemlighet for at jeg har to nydelige jenter.💖💖