Nå er det en og en halv uke siden søknaden min ble sendt, og nå har tiden kommet for å få et svar. 

Rikshospitalet har hatt donormøte i dag, for å vurdere om jeg får bli donor, og evt. sette dato for operasjon. Dette har vært noen tankefulle dager, hvor jeg har prøvd å samle litt energi. 

Energi trenger jeg, for å kunne samle krefter til tiden som kommer. Jeg syns ikke akkurat det har vært så lett og samle energi, når tankene hele tiden er på avveie. Tanken på om jeg får være donor, om hvordan tiden på Rikshospitalet blir og om når operasjonen blir... 

Tankene jobber mye med organiseringen av en lang sykehusperiode. Hvordan skal vi legge opp løpet på best mulig måte? Altså vi som er på Rikshospitalet er jo der vi er, og kan ikke gjøre så mye til eller fra. Men alle tankene og bekymringene går jo ut på hvordan vi skal gjøre situasjonen best mulig for 10-åringen som er igjen her hjemme. 

Jeg har prøvd å slippe tankene, trene og nyte våren. Det er en fantastisk tid, med mange nydelige inntrykk. Det er nytt liv som spirer og gror, og alt har en sterk energi og kraft. Det er dette jeg prøver å samle litt av, og ser for meg at dette er et bilde for hvordan tiden til Emilie vil bli fremover. Emilie sin vår!! Hun vil bli sterkere, mer energisk og få mer kraft. Hun vil gå fra å tilbringe mye av døgnet sittende og liggende, til å være mer oppreist, føle styrke, og glede seg over å kunne gjøre som hun har lyst til. Gjøre som de andre!! Dette er hva alt dreier seg om, gleden av å gi og bidra til nytt liv. Akkurat som våren.