I går ringte nytelegen min igjen, og sa han jobbet med søknaden min. Det er alle papirene av undersøkelser jeg har tatt, som skal sendes til Rikshospitalet. Det har blitt en stor mappe, og alt skulle han gå over. Han manglet papiret av spirometrien min, altså lungeprøven min, og det var ikke så rart, for det hadde jeg her. I tilegg så måtte jeg skrive under på et skjema, type samtykkeskjema, for donasjon. Han trengte også ny prøve av CRP og blodplater.

Søknaden blir sendt til Rikshospitalet på mandag, og vi skal tas opp på donormøtet 9. april. Etter det får vi en dato å forholde oss til, noe mer håndfast blir bra, selv om datoen er flyttbar. 

Det var helt mørkt på det vanlige laboratoriumet i dag da jeg kom, så jeg gikk på nyrepoliklinikken for å finne legen min. Han gikk igjennom papirene med meg, og jeg fikk skrevet under på det jeg skulle. Etterpå ble jeg fulgt rundt, og endte opp på hovedlaboratoriumet. Der fikk jeg tatt de nødvendige prøvene. 

I dag kom det en ny telefon fra sykehuset i Skien. Det er nyrelegen som vil at jeg skal komme bort, for en samtale og en gjennomgang av søknaden som skal sendes til Rikshospitalet. 

Dette er en god dag, der kartleggingen av meg som donor avsluttes og godkjennes. Nå skal alt sendes til Rikshospitalet, og en ny og spennende tid er i vente. 

Nå var det en tur til Gynekologisk avdeling ved sykehuset i Porsgrunn, for å sjekke den forstørrede muskelen/muskelknuten. Denne ble funnet ved den siste CT-en med kontrastvæske som jeg måtte gjennomføre. 

Jeg sitter og venter, men har blitt så vandt til å gjøre dette, at jeg faktisk ikke er nervøs en gang. Jeg venter i 35 minutter, før jeg blir hentet inn. Da sier gynekologen at hun har sett på henvisningen, og at hun nå skal se grundig etter.

Svaret er overraskende, for hun ser ikke en eneste muskelknute!! Alt er i skjønneste orden, og jeg kan dra hjem igjen, uten en eneste bekymring.